Kommunenes arealplanlegging

Arealplan er en del av kommune-strategien og arealplanen skal vise sammenhengen mellom fremtidig samfunnsutvikling og arealbruken i kommunen forøvrig. Så skal også arealplanleggingen vise frem de viktigste hovedtrekkene i disponering av arealet, samt rammer og betingelser for nye tiltak. Disse tiltakene skal vise den nye arealbruken som senere settes i verk. Arealplan er en oversikt over hele kommunens område. I motsetning til reguleringsplanene, er ikke arealplanene detaljerte på lavere nivå.
Man kan tenke seg at areal som legges under lupen, dekker områder i flere kommuner, og dermed vil samarbeid kunne forenkle oppgavene.
Arealplanlegging forbindes ofte med utbygginger og regulering av områder til boligbygging eller nærings-bygging. Men arealplanlegging sikter til alt som omhandler arealutnyttelse i kommunen.

Areal kjenner ingen kommunegrenser

Ofte ser man at arealplanlegging går ut over kommunegrensene. Felles arbeid kan i slike situasjoner bedre resultatene. Da slipper man dobbeltarbeid eller feil ved at partene jobber hver for seg. Man kan samle kompetansen mellom kommunene i et interkommunalt samarbeid, slik at den blir brukt på best mulig måte. Norge er et topografisk vanskelig land, med land kyst som bukter seg inn i lange fjorder, der fjellene strekker seg tusen meter rett opp, bakenfor ligger innlandet med sine sletter noen steder, men med kupert terreng andre steder, fullt av skog og ulik grense mot øst. Noen kommuner har nesten ingen innbyggere, mens andre består av byer og bygder. Derfor har flere kommuner innsett av de bør utarbeide planstrategier sammen.
Det er en tendens til at arealplanlegging settes i sammenheng med samfunnsmessige forhold. For kommuner med svært lite aktivitet, trenger kanskje ikke kommunesamarbeid være den beste løsningen, men med svært stor aktivitet, fungerer samarbeidet bedre.
Arealplanlegging er viktig for å unngå at man bryter lover og regler og at man på den måten slipper konflikter og innsigelser. Derfor må kommunene samarbeide både med hverandre og nasjonale myndigheter for å ivareta regionale interesser. Dermed får man også informert grunneiere og andre som vil ha et ord med i laget.
En annen grunn til at det er viktig å samarbeide arealplanene med nabokommunene er at de skal vise en sammenheng mellom framtidig samfunnsutvikling og arealutnyttelse.
CollaborationKommunenes arealdel er et steg i en rettslig rekke av steg som ender i en gjennomføring av tiltak eller avslag. Den skal ha en områderegulering og en detaljregulering. Et eksempel på arealplanlegging går på oppretting av parker og næringsbygg. Men det kan også handle om å bidra til økt verdiskapning i jordbruket eller kulturlandskap. Det kan også være kystsoneplanlegging.
Samarbeid handler ofte om hvilke ressurser man kan utnytte og hvilken fordeling som skal gjelde. Arealdelen til kommunene skal bestå av et plankart, planbestemmelser og plan-beskrivelser.
Det er reguleringer i forhold til at arealet blir utnyttet feil, og man må ta hensyn til jordsmonnet, natur og miljø.

Arealplaner for kommuner i samarbeid

Som vist er arealhensyn en del av kommuneplanen, som hvert år revideres slik at utvikling og vedlikehold kan gjøres i tråd med lokale og statlige hensyn. Kommunalt samarbeid i denne situasjonen handler om at areal ikke nødvendigvis kjenner kommunegrenser, men samarbeid er oftest knyttet til saker som gjelder utnyttelse av naturressurser. Vannkraft er en ressurs som ofte kan være til diskusjon. Det er derfor viktig at arealplanene er utarbeidet i god tid, slik at konflikter og innsigelser kan unngås. Arealplanlegging kan være grunnlag for godt samarbeid mellom kommuner i landet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *