Category Archives: Election

Kommunalt samarbeid om barnevern

Barnevern er et anliggende som gjelder både stat og fylke, men det er ofte, og skal sikre barn og ungdoms oppvekstsvilkår. Loven setter barns Child welfareoppvekst og omsorg i fokus, og er det svikt i disse, kan kommunen i verste fall ta over omsorgen for barnet. Barnevernsloven, som ikke er en rettighetslov, bygger på to grunnpilarer, og det er at man alltid skal agere etter barnets beste, og at man skal gjøre minst mulig inngrep.
Rettergangen er fast, og blir en sak for kommunen. Det vil gjøre alt som er mulig for at barnet skal ha de beste oppvekstsvilkårene som mulig.

Møtene viser fokus på barnevern

I de interkommunale møtene vises ofte stort engasjement og fokus. Ofte kommer det frem erkjennelser om at samarbeid styrker tjenesten:
*Det tilrettelagte tilbudet vil bli sterkere om kommunene samarbeider.
*Man trenger størst samarbeid om fosterhjemsomsorgen.
*Implementering av nye systemer bør skje trinnvis
*Manglende ressurser fremskyter interkommunalt samarbeid.
Det kan se ut til at det er en ubalanse i forventninger og ressurser. For alle er klare på at barnevernet må opprettholdes slik at ikke flere barn lider under dårlig kår. Kompetanseheving kan skje gjennom at fagfeltene på tvers av kommunene samarbeider bedre. Derfor blir mange sendt på videreutdanning og kurs sammen for å bedre kompetansen sin. Fosterhjem er enklest å finne i nabokommuner eller lignende og derfor hjelper også samarbeidet med dette. Oversynet fra staten må effektiviseres, slik at kommunene kommer seg videre med arbeidet sitt.
Alle kommuner jobber i stor grad med å tilrettelegge for barn og ungdom slik at de kan ha en oppvekst på lik linje med alle andre. Det er vanskelige og kompliserte oppgaver. Når to eller flere kommuner kan jobbe sammen om et bedre tilbud, gode løsninger og forene ressursene, går arbeidet bedre. Dette finnes det mange eksempler på.

En arena for å samles

Kommunene må fortsette det gode arbeidet de gjør med hverandre slik at hovedmålet blir ivaretatt, nemlig å passe på barn og unge. For at de skal ha gode oppvekstsvilkår, må også tilbudet i kommunen være bra, slik at det er steder hvor de unge kan møtes, i utfoldelse av idrett, musikk, kultur eller fritidsaktiviteter. Da kan de hjemlige problemene også dempes. Men først og fremst skal tilsynet være en hjelpende hånd for å skape frivillige endringer i hjemmet. Mange kan slite med psykiske eller økonomiske problemer, som gjør at de ikke klarer å ta seg av barna slik som de burde.
Så en arena for de interkommunale tjenestene er godt å ha.

Trainee i kommunesektoren

Et samarbeid som gi gode resultater er å benytte seg av de nyutdannede og få dem inn i kommunesektoren ved å lage en lærings-plattform hvor de får prøve seg i ulike sammenhenger. Et slikt opplegg er gjennom trainee-ordninger. En utvalgt kandidat for prøve seg i tre.-fire bedrifter eller områder i kommunen, i forhold til den utdannelsen hun eller han har. Da vil de bli loset inn i kommunesektoren på en fin måte, uten å forplikte seg til noe annet enn å være en del av trainee-opplegget. Mange setter pris på trainee, fordi man kan starte nederst på rangstigen, og få bygge seg opp masse erfaring fra ulike felt i kommunesektoren.

Trainee introduserer unge til arbeidslivet

For mange unge er trainee en ukjent mulighet for å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Ordningen fungerer slik at man kan være flue på veggen i tre-fire kommunale enheter, få masse læring og tjene omtrent halv lønn young traineede årene man er der. Er den enkelte kommune eller bedrift interessert i ansettelse før tiden er gått ut, kan man velge å bli ansatt der fortere.
Opplegget er noe man kan søke på, og gjennom søknads-brevet blir man valgt ut etter hvor relevant utdanning man har, og så videre. Etter omtrent ett år, blir man sendt videre til neste bedrift og slik går trainee-perioden ut etter 4 år. Vanligvis blir man da ansatt med full lønn etterpå. Dette er en del av kommunalt samarbeid, fordi kandidaten kan brukes på flere områder. Program for trainees er ofte for utdannede sykepleiere eller ingeniører. Det er stor etterspørsel etter disse to yrkene i kommunal sektor, og gjør man et godt inntrykk, får man garantert arbeid. Samtidig vil de knytte kontakter, få ny erfaring og mest sannsynlig arbeid til en sektor som hele tiden trenger kompetente arbeidstakere. Samarbeidet mellom kommune og utdanningsinstitusjon er et flott tiltak som gagner begge parter. Flere kan dra nytte av det samme.

Kommunesektoren tenker nytt for optimalisering

For kommunen må hele tiden fornye seg og tenke i nye baner når det stadig settes nye og strengere krav til dem. Den desentraliserte systemet der kommunene selv forvalter økonomien sin, er med på å forenkle oppgavene og skape innovasjon. Traineene kommer inn som friske pust og sitter på den aller siste kompetansen innenfor mange områder. Å optimalisere i kommunene betyr å fange opp alle brukerne slik at tjenestene de trenger alltid er tilgjengelige. Dette er kompliserte og vanskelige oppgaver å få til. Jo høyere kompetanse og arbeidsvillige arbeidere man får tak i, jo enklere vil de store oppgavene bli håndtert. Alle er med å drar i riktig retning, slik at kommunesektoren fortsetter å bestå. Enten det blir kommunesammenslåinger eller ikke, vil interkommunalt samarbeid hjelpe brukerne til å få de tjenestene de stadig har krav på.

Kommunesamarbeid er godt for brukerne

Det er en kjent sak at kommunene er selv ansvarlige for økonomien og tjenestene de tilbyr brukerne. For å bedre tjenestetilbudet vil kommunen hele tiden forhandle seg fram til avtaler og løsninger som skal gagne brukerne, men det er ikke alltid utviklingen går i den retningen man hadde tenkt. Dårlige løsninger og store utfordringer er noe kommuneansatte sliter med hver dag, og derfor er det viktig at det utnytter det interkommunale samarbeidet til fulle. Samtidig er det viktig at man som stemmeberettiget, er aktiv og deltar i den politiske debatten, enten som deltaker eller ved å stemme ved kommunevalget. .

Stemmene kan avgjøre hvilket lokalsamfunn man får

Brukerne må selv avgjøre hvem som skal sitte i kommunestyrer landet over. Og ved å bruke stemmen, er man med på å bestemme hvem som skal styre skuta. De som styrer kommunene velger også hvilke saker som skal prioriteres. Det er de stemmeberettigede som avgjør hvordan sammensetningen av lokalpolitikere blir, og man har innvirkning på hvem det blir. Dersom det er et dårlig helsetilbud i kommunen, og man benytter tjenesten mye, bør man stemme slik at det er mulighet for forbedring når politikerne samles og skal avgjøre prioriterte oppgaver. Helse og skole vil alltid stå sterkt, men likevel ser man at det mangler kompetente lærere, det er manko på helsefagarbeidere med riktig kompetanse og det skotter på utstyr, både for gammel og ung.
Men godt arbeid mellom to eller flere kommuner kan være med på å sette standarden videre for andre liknende kommuner. Derfor er samarbeidet utrolig viktig. Innenfor teknologi skjer det mye, og ny teknologi fremmer bestandig utvikling. Men det er avhengig av at de ansatte, og brukerne, får til å benytte seg av teknologien. Det viser seg til stadighet at nye systemer utvikles, men ikke tas i bruk på grunn av dårlig opplæring, umulig integrering eller andre årsaker.
Og kommunene har ansvar for å gi et godt helsetilbud til sine brukere, Derfor vil kommunen alltid prøve å finne de beste løsningene som fanger opp flest mulig brukere. Det som er negativt med det, at det ikke er rom for spesielle situasjoner, som ofte kan oppstå, men som er vanskelige å forutsi.

Høy valgdeltakelse og samarbeid på tvers av kommunene

Så man kan si at det er blandingen av interkommunalt samarbeid og valgdeltakelse som sier noe om hvilke saker og oppgaver som blir electionprioritert av politikerne i kommunen. For det er de som skal utarbeide planer og strategier for hva som skal gjøres for å opprettholde allerede lovte og nye tjenestetilbud til brukerne. Kommunevalgene har tradisjonelt ikke så høy valgdeltakelse, det ligger på mellom 50-84 % de siste gangene, og derfor må flere delta for å få en mest mulig riktig fordeling av kommunepolitikere i styrene.
Videre er det viktig å fortsette det gode samarbeidet på tvers av kommunene.

Kommunenes arealplanlegging

Arealplan er en del av kommune-strategien og arealplanen skal vise sammenhengen mellom fremtidig samfunnsutvikling og arealbruken i kommunen forøvrig. Så skal også arealplanleggingen vise frem de viktigste hovedtrekkene i disponering av arealet, samt rammer og betingelser for nye tiltak. Disse tiltakene skal vise den nye arealbruken som senere settes i verk. Arealplan er en oversikt over hele kommunens område. I motsetning til reguleringsplanene, er ikke arealplanene detaljerte på lavere nivå.
Man kan tenke seg at areal som legges under lupen, dekker områder i flere kommuner, og dermed vil samarbeid kunne forenkle oppgavene.
Arealplanlegging forbindes ofte med utbygginger og regulering av områder til boligbygging eller nærings-bygging. Men arealplanlegging sikter til alt som omhandler arealutnyttelse i kommunen.

Areal kjenner ingen kommunegrenser

Ofte ser man at arealplanlegging går ut over kommunegrensene. Felles arbeid kan i slike situasjoner bedre resultatene. Da slipper man dobbeltarbeid eller feil ved at partene jobber hver for seg. Man kan samle kompetansen mellom kommunene i et interkommunalt samarbeid, slik at den blir brukt på best mulig måte. Norge er et topografisk vanskelig land, med land kyst som bukter seg inn i lange fjorder, der fjellene strekker seg tusen meter rett opp, bakenfor ligger innlandet med sine sletter noen steder, men med kupert terreng andre steder, fullt av skog og ulik grense mot øst. Noen kommuner har nesten ingen innbyggere, mens andre består av byer og bygder. Derfor har flere kommuner innsett av de bør utarbeide planstrategier sammen.
Det er en tendens til at arealplanlegging settes i sammenheng med samfunnsmessige forhold. For kommuner med svært lite aktivitet, trenger kanskje ikke kommunesamarbeid være den beste løsningen, men med svært stor aktivitet, fungerer samarbeidet bedre.
Arealplanlegging er viktig for å unngå at man bryter lover og regler og at man på den måten slipper konflikter og innsigelser. Derfor må kommunene samarbeide både med hverandre og nasjonale myndigheter for å ivareta regionale interesser. Dermed får man også informert grunneiere og andre som vil ha et ord med i laget.
En annen grunn til at det er viktig å samarbeide arealplanene med nabokommunene er at de skal vise en sammenheng mellom framtidig samfunnsutvikling og arealutnyttelse.
CollaborationKommunenes arealdel er et steg i en rettslig rekke av steg som ender i en gjennomføring av tiltak eller avslag. Den skal ha en områderegulering og en detaljregulering. Et eksempel på arealplanlegging går på oppretting av parker og næringsbygg. Men det kan også handle om å bidra til økt verdiskapning i jordbruket eller kulturlandskap. Det kan også være kystsoneplanlegging.
Samarbeid handler ofte om hvilke ressurser man kan utnytte og hvilken fordeling som skal gjelde. Arealdelen til kommunene skal bestå av et plankart, planbestemmelser og plan-beskrivelser.
Det er reguleringer i forhold til at arealet blir utnyttet feil, og man må ta hensyn til jordsmonnet, natur og miljø.

Arealplaner for kommuner i samarbeid

Som vist er arealhensyn en del av kommuneplanen, som hvert år revideres slik at utvikling og vedlikehold kan gjøres i tråd med lokale og statlige hensyn. Kommunalt samarbeid i denne situasjonen handler om at areal ikke nødvendigvis kjenner kommunegrenser, men samarbeid er oftest knyttet til saker som gjelder utnyttelse av naturressurser. Vannkraft er en ressurs som ofte kan være til diskusjon. Det er derfor viktig at arealplanene er utarbeidet i god tid, slik at konflikter og innsigelser kan unngås. Arealplanlegging kan være grunnlag for godt samarbeid mellom kommuner i landet.

Det handler om å tilby tjenester til lavest mulig kostnad

Å drive kommunal virksomhet, handler om å drifte kommunesektoren og kunne tilby de tjenestene brukerne etterspør. Det er en rekke tjenester kommunene skal tilby, og dermed må kommunen organisere dette slik at alle får det de skal ha krav på. Dette krever planlegging, standardiserte metoder, politikere som tar avgjørelser og ikke minst samarbeid mellom flere kommuner. For det handler om å kunne finansiere hele pakken. Selv om kommunene har mange ansatte, er det bare noen få prosent av budsjettet som går med til å lønne dem. De store postene er helse, skole og barnehager, men det skal også brukes midler på veiprosjekter, politisk styring, administrasjon, bygg og anlegg,

Frie og øremerkede midler

Kommunene får sin økonomiske frihet gjennom statsbudsjettet. Der er det noen øremerkede midler, men det meste er frie midler som man kan bruke slik man vil. Finansiering for kommunene er basert på at sektorens inntektsgrunnlag i størst mulig grad skal være tuftet på beskatning og rammeoverføringer.
Kommunene velger selv hva de skal bruke de frie midlene til, noe som øker kommunens frihet til ved å drive innovativ utvikling og foreta egne prioriteringer med lokale behov, og dermed øke tjenestetilbud til brukerne.
Noen oppgaver er finansiert av såkalte øremerkede midler, som skal gå til spesielle formål. For det stilles mange krav til kommunene. For å klare av med de ulike utgiftene, blir det mer og mer vanlig med kommunalt samarbeid, slik at man utnytter hverandres fordeler. Utgiftspostene er mange, men i verdens rikeste land er likevel kommuneøkonomien god.
debt ratioDet største problemet er likevel gjeldsgraden som er i sterk økning. Derfor er det smart å møte lavkonjunktur med mottiltak for å bøte på lav aktivitet og sysselsetting. Ved å øke vedlikehold og utbyggings-budsjettene, vil aktiviteten øke betraktelig. Av og til vil bruk av øremerkede midler gjøre at den kommunale ressursbruken vendes mot de tjenestene som likevel får tilskudd, og da prioriterer dette på bekostning av viktigere oppgaver.
Øremerkede midler skal som regel være forbeholdt viktige nasjonale prioriteringer i begynnelsen av en fase.
Barnehager og psykisk helsearbeid er eksempler på tjenesteområder under utbygging som har betydelig øremerket finansiering.
Finansieringen av kommunene er som kjent desentralisert, det vil si at kommunene selv skal forvalte pengene de blir tildelt. Fordeling av midlene kan være årsak til mange diskusjoner og mistillit blant ansatte i kommunen og beboere og brukere av tjenester. En tendens til at mange av de øremerkede midlene ikke brukes slik de skal, ser man stadig vekk, selv om dette ikke skal skje.

Kommunene må optimalisere for å få budsjettet til å gå opp

Så det er ingen tvil om at kommunene må optimalisere driften for at man skal få budsjettene til å gå opp. Derfor benytter flere og flere seg av interkommunalt samarbeid. Det interkommunale samarbeidet skal føre til at man gjennom samarbeidet finner nye og bedre løsninger på hindringer som koster samfunnet store summer. Men da må det være plass for innovasjon. Innovasjonen er med på å bedre tjenestetilbudet til alle som bor i kommunen, enten det er snakk om unge, voksne eller gamle.

Kommunenes økonomi er under stort press

Det er stor usikkerhet med tanke på utviklingen i norsk kommuneøkonomi i årene som kommer. For ringvirkningene av den avtagende oljevirksomheten har ikke ennå for fullt kommet til syne.
Styresmaktene har varslet flere tiltak for å stimulere til økt aktivitet og utvikling i næringslivet, blant annet vedlikehold og utbedring av statlig infrastruktur, samtidig som det kommunale vedlikeholdet økes i samme grad. Dette skal være med på å opprettholde kommunenes kjøpekraft, slik at de kan fortsette å tilby de samme tjenestene som de tilbyr nå.
Deretter må det i samsvar med hva KS har uttalt, satses på ekstraordinære tiltak i kommunesektoren. På denne måten vil man også stimulere privat sektor i kommunene.
Alt dette er hva man kaller motkonjunkturpolitikk.

Kommunene må varsles i god tid

I og med at dette er tiltak som skal gi rask økt aktivitet, og som kan avsluttes hurtig, må kommunene ha beskjed lang tid i forveien slik at de kan sette i gang planlegging. Og prosessene må gå hurtig uten at byråkratiet blander seg inn. Det vil oppstå et etterslep i oppgavebehandling, men dette er sekundært prioritert i forhold til å sette i gang aktivitetene.
Blir dette gjennomført er det mulig at kommunene kan bedre økonomien sin uten at ringvirkningene fra oljesektorens reduserte virksomhet får større påvirkning enn at man klarer å ri av den verste stormen.
Påvirkningen på kommuneøkonomien fra innvandring vil være stor, fordi det vil bli store utgifter til bosetning, integrering og sysselsetning. Med moderate forhåpninger, vil man også kunne stabilisere økonomien på et The Economyhøyere nivå, dersom innvandringer er moderat og forutsigbar, samtidig til at man gjennom smarte løsninger kan holde sysselsettingen høy.
Forblir derimot kommuneøkonomien like trang som nå, så vil det presse seg frem endringer i kommunestrukturen. man blir nødt til å fokusere på å vedlikeholde velferdstjenestene, og se bort fra innovasjon.
Men det er kanskje potensialet i kommunene som vil tiltrekke seg kompetente og ivrige medarbeidere som er gode på å endre og innoviere kommunene.

Stadige utfordringer for kommuneøkonomien

Kommunestyre og økonomi går hånd i hånd, for det meste av kommunebudsjettet skal gå til å tilby brukerne så optimale tjenester som mulig. Enten det er helse, skole eller barnehage. Derfor må kommunesektoren bli varslet om endringene i tide, slik at de klarer og evner å stå imot konjunktur-endringene som kommer som en tsunami etter oljeeventyrets kollaps, samtidig som de sjonglerer kommunale oppgaver som helse, skole, tjenester, og innvandring på en gang. Med trang økonomi er skyene mørke over norsk kommuneøkonomi.

Veinettet trenger flerkommunalt samarbeid

Veinettet strekker seg over det ganske land, og graderes som statlige, fylkes og kommunale veier. Og de ulike instansene har også ansvar for sine veier. Veinettet skal til stadig vedlikeholdes og utbedres. Det vil si at man må samkjøre når de ulike veiene skal vedlikeholdes, hvem som skal gjøre hva og så videre. Derfor må finnes en dialog mellom kommuner, fylkeskommuner og stat. Veiene er under samferdselsdepartementet og skal ha en viss kvalitet ut fra diverse standarder. De statlige veiene kalles Europaveier og riksveier, og er de største ferdselsårene gjennom landet fra sør til nord. Videre er det fylkesveiene som fylkene har ansvar for, og til sist de kommunale veiene. Private veier har eieren ansvar for, men det er staten som har ansvar for skilting.
Men kommunene i et område opprettet et fagnettverk, slik at de kunne samarbeide bedre for hverandre. Dette skulle gjøre oppgavene mye enklere for alle parter.

Fagnettverk samler kompetansen

Samarbeid knytter også asfalt-lag og veiarbeidere sammen fra kommune til kommune gjennom et nettverk. For fag-nettverket fungerer på den måten at man samles for utveksling av informasjon og inngå avtaler. Man skiller mellom store og små prosjekter, og de større prosjektene må godkjennes av rådmanns-kollegiet. Mens mindre prosjekter skal fag-nettverket selv sette i gang. Disse prosjektene må hele tiden samordnes med de andre prosjektene som er satt i gang i samferdselsavdelingene. Og representantene skal avklare med kommunene dersom det er saker ved arbeidet som trenger ytterligere informasjon. Under hele forløpet må de jobbe for felles løsninger som skal være med på å forenkle oppgavene. De vil jobbe med å formidle informasjonen.slik at alle får vite viktige informasjon om innkjøp og oppfølging av lovverk.
Da kan de utføre veiarbeidet mer samkjørt.
RoadworksVeiarbeidet er nokså sesongpreget, og derfor passer fag-nettverkets møter ypperlig før og etter endt sesong, samtidig som det hele tiden er fokus på samhandlingen mellom de nærmeste kommunene.På denne måten kan de planlegge fram i tid, og bli enige om løsninger som gagner alle partene i veibyggingen. Kanskje var det slik at noen kunne sørge for lager av anleggsmaskiner og kjøretøyer, mens en annen kommune kunne sørge for innkjøp av materialer og råstoff. Kommunene gjør hverandre gode ved å hjelpe til der det skorter mest, og tanken om å heve det laveste nivået kommer igjen til å være avgjørende. For alle er del av et større fellesskap, der man må klare å tenke abstrakt og på komplekse problemer. Fordeling av ansvar og oppgaver kan være en start på løsningen på en større oppgave.

Kommunesamarbeid omfatter avdelingene for veiarbeid

Med det flerkommunale nettverket kan man gjennomføre både store og mindre prosjekter, uten at det oppstår mange overraskelser og hindringer på veien. For alle kommunene må forholde seg til samme nasjonale plan for vei og samferdsel. Derfor kan samarbeid være den beste veien til målet. Staten baner vei for kommunene til å starte fag-nettverk gjennom å gi dem tillit og økonomisk frihet til å styre selv. Mens veiene skal gås opp, og prosjektene skal registreres, kan fagfolkene sette seg ned og sammen finne de riktige løsningene. Jo flere som deltar i samarbeidet, jo enklere får man oversikt over alle oppgavene. Og at oppgavene kommer, er det ingen tvil om. For når sant skal sies, er det slik at når man skal gå alle veiene, kan man like gjerne gå dem sammen med andre.

Interkommunalt tverrfaglig samarbeid

Det interkommunale samarbeidet skal være et tiltak for å effektivisere og forenkle tjenestetilbudet til beboerne eller brukerne. Gjennom å samarbeide kan man utnytte hverandres kompetanse og fordeler, slik at alle har nytte av det og jobber for å dra i samme retning. For oppretter man et fag-nettverk kan de ulike avdelingene samarbeid på tvers av kommunegrensene, for å gjennomføre prosjekter og oppgaver.

Den store samhandlingsreformen er satt i verk

For det er gjennom strategiske reformer at det interkommunale samarbeidet har tatt form. Det er i likhet med all demokratisk og solidarisk tankegang å utnytte hverandres egenskaper og fordeler til å heve det laveste nivået. Kommunene kan samarbeide om en rekke saker som:
health care*Barn og ungdom
*Bygg og anlegg
*Helse
*IKT
*Vei og parkering
Når man samarbeider, får man dra nytte av erfaringer som er gjort på disse områdene. Det fører til at man sparer tid og penger på oppgavene som tar mye av tiden til kommunale ansatte, og som i mange tilfeller fører til mye papirarbeid. Gjennom å innføre standardiserte og gode løsninger kan senere problemer henvises til det tidligere arbeidet. Det kan være smart å føre samarbeid med kommuner som geografisk er nærme hverandre, slik at møter kan foregå i enkelhet, og at det er noenlunde samme demografi, næring og populasjon.
Kommuner med store forskjeller i populasjon eller næring kan by på problemer, fordi by og land har ulike prioriteter og kommuner med stor næringsinntekter fra naturressurser og så videre, har vanskelig for å samarbeide på lik linje med andre. Men dersom de har åpne sinn, kan likevel samarbeidet bli godt. Det må være gjensidig respekt og interesse for å få til løsninger. Alt dette organiseres gjennom KS, kommunesektorens organisasjon. Sammen søker kommuner og fylkeskommuner å optimalisere tjenestetilbudet til brukerne slik at man sikrer gode lokalsamfunn. Og for å sikre velferden, som man har jobbet så hardt for å oppnå.
Som den største offentlige arbeidstakerorganisasjonen i landet, forhandler de frem avtaler og gir råd og veiledning. Som utvikler ønsker de å være en med spiller til kommunene, og har jevnlige møter i Regjeringen om kommuneøkonomi, rammebetingelser og de kommunale velferdstjenestene.

Kommunene må stadig utvikle seg og samarbeide for å overleve

For om det er det første steget mot kommunesammenslåinger, vites ikke. Men det er også en sak som er mer og mer aktuell i medias lys. For kommunestrukturen er under lupen, for å skape bedre systemer og ordninger som opprettholder de velferds-rammene man har i dag. Da må flere ordninger revurderes og settes ut på anbud, slik at det lar seg gjøre å tilby tjenester til brukerne i samfunnet. Kommunene er der for brukerne, og dersom ikke kommunesektoren fungerer slik den er i dag, med sitt desentraliserte ansvar for økonomi og drift, så må man være klar for omstilling. Det brygger opp til debatt om hvilke kommuner som skal slås sammen. Men først og fremst må man fortsette med det interkommunale samarbeidet, slik at man driver utviklingen videre foran seg. Gjennom slike tankesett vil man alltid være beredt og klar når det må nye koster til.